søndag 28. august 2022

Kate Næss: Augustaften

En aften i august
kom månen seilende
med høstens gule mynter
og slapp dem singlende i gruset.
En skygge fór fra himmelen
og speilte seg i glassklart vann
og frøs til is. 
Langsomt rinner tiden tilbake,
små ting kommer mot meg: 
Tomme hus med duft av glemte somre,
et sus av mørke minner og store trær,
vindens lek med bølgende åkrer,
stillheten ved en elv som fløt avsted
og små trinn i gresset
av noe som nærmer seg
og dukker opp på vindusruten
blant nattens tusen øyne. 
Noe banker på min dør,
noe puster forsiktig der ute,
tiden vokser og fyller mine sanser
med en svimlende visshet...
Et barn ler høyt, en sprø lyd.
Stengt er min glemte verden,
alt er som før, 
men utenfor går et barn og ler av fryd
over hvite fugler som flykter mot høsten.

*******************************************************************

tirsdag 16. august 2022

Jane Hirshfield: Muldyrhjerte

På de dagene da alt annet
har sviktet deg,
la i hvert fall dette være ditt - 
fluer, støv, en ubestemmelig duft,
to ventende kurver:
én til sitroner og pasjonsfrukt,
den andre til alt du har mistet.
Om begge er tomme,
vil det komme til skulderen din
og puste rolig mot din bare arm.
Hvis du tilbyr det høy, vil det spise.
Tilby ingenting,
og det vil stå der så lenge du ber om det.
Bisselets små bjeller vil henge
ved siden a deg, stille,
i heten, i treets tynne skygge.
Ikke la deg lure av den beskjedne manen,
eller måten det venstre øret dreies til en drøm.
Også dette er en gave fra gudene,
fredelig og fullkommen.

(Gjendiktet av Camilla Groth)

************************************************

(i Å våkne i et dikt, 2022)

mandag 15. august 2022

Adam Zagajewski: Try to praise the mutilated world

Try to praise the mutilated world.
Remember June's long days,
and wild strawberries, drops of rosé wine.
The nettles that methodically overgrow
the abandoned homesteads of exiles.
You must praise the mutilated world.
You watched the stylish yachts and ship
one of them had a long trip ahead of it,
while salty oblivion awaited others.
You've seen the refugees going nowhere,
you've heard the executioners sing joyfully.
You should praise the mutlated world.
Remember the moments when we were togehter
in a white room and the curtain fluttered.
Return in thought to the concert where music flared. 
You gathered acorns in the park in autumn
and leaves eddied over the earth's scars.
Praise the mutilated world
and the gray feather a thrush lost,
and the gentle light that strays and vanishes
and returns. 

**************************************************