Jeg hadde ei svart glasskule, i den så jeg ei ugle gå til
ro djupt inne i ei trekrone, men før ugla sovna, mumla
den fram ei trøstefull setning: Vi tar farvel med det som
gjør oss svake, vi er åpne for alt, knytta til ingenting.
Så kom morgenlyset inn fra alle kanter, og morgenlyset
minna om en brennende tornebusk, om den evinnelige
galskapen gudene byr fram. Jeg ønska meg tilbake til
natta, ønska meg på uglas vis å sitte der i mørket i det
syngende regnet.
*******************************************************
fra Himlene glitrer, 2023
