Torild Wardenær: Skyggespindelhinne

Hvis vi skulle komme til å tenke på denne sjeldne soppen med hvitt
fruktlegeme, dypt gjemt i ved, ikke i hvilken som helst ved, men i gammel
furuved i ulike stadier av nedbrytning, nær urskog, ikke hvor som helst, 
men kanskje under en veltet rot øst for Pasvikdalen eller i Canada.

Hvis vi skulle komme til å tenke på skyggespindelhinne,
aktiveres nervesystemet vårt, styrt fra hjernen og de tre hinnene der,
som ennå beskytter oss mot entropi og nedbrytning:
den harde hjernehinnen, spindelvevshinnen og årehinnen.

Det er nok den mellomste, spindelvevshinnen, som nå vibrerer lett, som når et
vindpust rører et edderkoppnett. Det er den som beveges og signaliserer til
følelsessenteret om ords sammenfall, om organismers bortfall, om sorg, fare og
tap, men mest går signalet til sorgsenteret, hvor tanken gjemmer seg,
slik det hvite fruktlegemet gjemmer seg, dypt i gammel ved,
i en rest av furustammer, nær urskog,
hvor vi aldri har vært. 

(i Eksjordisk)

*****************************************************************************

Chen-ou Liu

in predawn darkness
awake from a dream of death
heart-to-heart with myself

(fra nettstedet Under the Basho)

************************************************************* 

Chen-ou Liu

slanted moonlight
in bed I curl around
this emptiness

(fra nettstedet Under the Basho)

************************************************

Ted Kooser: A Happy Birthday

This evening, I sat by an open window
and read till the light was gone and the book
was no more than a part of the darkness. 
I could easily have switched on a lamp,
but I wanted to ride this day into night,
to sit alone and smooth the unreadable page
with the pale gray ghost of my hand. 

(i Delights & Shadows)

***************************************************************

Ellen Einan: Hos Lars

Jeg skaffer meg en bærbar hest
Det trodde du ikke
men den kommer
med stille ferge
og har silkeman
og rosa øyne
og jeg skal

ri ut i blåbærskogen

og ikke male.
Så er jeg en rytter

med katt på min
skulder og blå
øyne skaffes
og høyt rom for
hesten og tak
over hodet
for min vesle Anger

*

Dagene lette
sårene grodd
harene løse
i alle tun
Veiene gale
og gale er
også båtene
og alle de
gamle husene
er mine
klartskuende
venner

*

Janar ser deg
vær kjærlig
se noe utrolig
men si det ikke.
Janar har satt
sine barn nær
døren Janar
bøyes nu
Be ham inn

(i Lars Lerin och det mörka ljuset, red. Bengt Berg & Staffan Söderblom)

****************************************************************

Einar Skjæråsen: August

August er det mykeste myke jeg kjenner
denne skjelvende streng mellom sommer og høst
denne dugg av avskjed i mine hender.

Dette hemmelige milde inn over jorden,
denne lyende stillhet: Tal Herre, tal!
Dette lyset som hviler på modningens høyde,
dveler og synker mot visningens dal. 

Disse kvelder da trær er
som skygger i skyggen.
Denne etterårsfred over sted og forstand.

Jeg har drømt at jeg seilte mot Evigheten,
og en kveld i august var den første
besynderlig duse kjenning av land. 

Jeg vet midt i alt det jeg ikke vet:
August er det mykeste myke jeg kjenner,
myk som sorg og som kjærlighet. 

**********************************************************************

Ted Kooser: After years

 Today, from a distance, I saw you
walking away, and without a sound
the glittering face of a glacier
slid into the sea. An ancient oak
fell in the Cumberlands, holding only
a handful of leaves, and an old woman
scattering corn to her chickens looked up
for an instant. At the other side
of the galaxy, a star thirty-five times
the size of our own sun exploded
and vanished, leaving a small green spot
on the astronomer's retina
as he stood on the great open dome
of my heart with no one to tell. 

Kristina Lugn (uten tittel)

Du skal få et panoramavindu
i barnebidrag.
Stjernehimmelen skal være tapetet i stuen din
og Mozart skal skrive musikken. 
Du skal få et hjem
som elsker deg. 
Du skal få sans for humor.
Og Strindbergs samlede verker.
Og alle barnebarna mine.
Min gave til deg er at du skal snakke mange språk
og tåle all slags vær.
Du skal få god bakkekontakt
og svimlende takhøyde med stukkatur. 
Du skal få et liv
som tilgir deg alt. 
Klar i tanken skal du være.
Og fast i følelsen.
Du skal få ha det moro.
Alt dette står i hjemforsikringen.
Du skal få være i fred.
Mitt underholdsbidrag til deg er at du aldri noensinne
vil slutte å håpe.
Du skal få et modig hjerte.
Og et dristig intellekt.
Og et godt omdømme.
Den du stoler på 
slipper ikke hånden din.
Min julegave til deg er at om du faller
skal dine medmennesker glede seg over å ta deg imot.
Et vennlig smil skal gå gjennom hele reisen din. 
Jeg skal gi deg fritak fra min ensomhet.
Du skal ikke få arve noe som helst av meg. 
Men du skal få alle pengene.

Gjendiktet av Camilla Groth

(i Hei så lenge, ha det bra/"Slett ikke verst", 2024)
 

Arne Garborg:

Til deg du heid og bleike myr
med bukkeblad,
der hegre stig og heilo flyr,
eg gjev mitt kvad. 

Til deg, du visne lyng om haug,
der draumar sviv,
eg gjev min song om dimd og draug
og dulde liv. 

Eg kjenner deg, du trollheim grå,
du skugge natt!
Eg rømde rædd; men stundom må
eg sjå deg att. 

Eg kjenner deg, du havsens marm
med galdre-song;
du gauv meg gru i rædde barm
so mang ein gong. 

Eg kjenner striden tung og sein
mot trolldoms-vald.
Gud hjelpe oss for brotne bein
og mannefall!

*

Eg kjenner deg - eg kjenner deg,
som ikkje vann! -
Eg såg din strid, eg veit din veg,
i skugge-land.

Eg røynde sjølv den striden stygg
i mange år,
med ville mod, med bøygde rygg,
med svære sår. 

Du um meg sviv, du hjå meg sit,
du arme ånd!
I meg du enno riv og slit
i dine bånd. 

Eg veit det vel: det sterke troll,
den vilje rik;
ein båt i foss, eit kvad i moll,
sløkkt i eit skrik. -

*

Men lerka stig frå gløymde grav
med sigers ljod;
og vinden stryker inn av hav
so frisk og god. 

Og um me kjenner gråt og gru
og saknad sår,
så må me lerkesongen tru,
som lovar vår.

(fra Haugtussa)