Geir Halnes: (uten tittel)

hjernen lignet blomkål
da måtte også andre ting ligne hjernen og blomkål
noe annet ville vært for tilfeldig

og visst fantes felles mønstre
i hjernebarkens folder, elveformasjoner
forgreiningene i trær, galaksenes spiralarmer

det optimale abstraksjonsnivået lå et sted
mellom det generelle, som var uten innhold
og det spesifikke, som var uten mening

der kunne hele verden være en stor hjerne
vi alle bodde i, var ikke det
til å føle seg hjemme av?

to snegler som berørte hverandres følehorn
berørte oss, en måke fløy forbi
som friheten selv

leppene våre
kunne forme synapser


*******************************************************

(fra Mor Rom, 2017)