Martin Svedman (uten tittel)

sender en e-post til sofie
om sjøhester
bruker lang tid på den
jeg skriver at sjøhestene
opprinnelig hadde rette kropper
som små nåler
de drev hit og dit
men så skjedde det en utvikling
under press fra mørket
og vannmassene
sjøhestene fikk snute
en vakker nakke
et svakt lysende skjelett

*************************************

(fra Når jeg drikker, 2019)

Stein Mehren: På fjorden

Den natten jeg forlot deg
lå fjorden så stille og gjennomsiktig
som om selve vannet
hadde mistet all substans
Det var som å ro i tomme luften

Over en natt så uendelig klar
at jeg plutselig visste
jeg måtte leve uten skygge
Helt nær søvnens skillelinje
utenfor rekkevidden av dine drømmer

Lyden av årer
i stjerneløst vann. Som å ro
i sitt eget hjerte
over en sorg så dyp og kald
som døden selv

Ved de stjerneklare breddene
langs sundet, lå husene
og lyste
med ditt ansikt i alle vinduer
Og du så meg ikke