Her er Barney en vanlig terrier med hår over øynene: "Først dysser jeg
deg inn i en tilfreds ro.
Jeg legger meg ned ved siden av deg, du tror at jeg sover.
Så, med en berøring eller et blikk fra meg, hører du tanker.
Jeg vekker potensiale, slik honning vekker sitt energinett i bier, et
morfisk felt som utvikler seg med piletrær."
Honningens rikholdige verdighet forventer magnetisme.
Her er Raphaela Pope og den grå papegøyen hennes, Dax, som fortalte
meg at Elmo fra Sesam Stasjon elsker ham.
Barney drømmer at han er en isbjørn som står oppreist.
Han viser meg en chakra på undersiden av hver fot, forbundet med et
linjenett i jorden som opprettholder tyngdekraften, slik at vi kan holdes
her i kroppene våre.
"Jeg forankrer en av linjene til Dax."
Gjendiktet av Jørn H. Sværen
************************************************************
(fra Hallo, rosene, 2019)
onsdag 19. februar 2020
mandag 10. februar 2020
Brynjulf Jung Tjønn (uten tittel)
eg drøymde at mor gjekk hand i hand med syster
mi langs fjorden, at dei gjekk berrføtte langs den
steinete stranda, at syster mi lente seg inntil mor, syster
mi hadde langt, nyvaska hår, som flagra, som tynne
lauvblad, mor og syster mi var hekta saman, armane
deira hadde vakse seg inn i kvarandre, som røter gjer
under jorda, og mens dei gjekk langs fjorden, blei dei
gradvis meir og meir til to lauvtre med hår i vinden, to
tre vikla inn i kvarandre som snart stansa ved ein båt,
dei sette seg i båten, båten glei ut i fjorden, dei var der
ute i bølgene, to tre og ein båt, det begynte å regne og
mørket kom over bygda, og vinden kom sterkare ute
frå havet og innover fjordarmen, og hender av bølger
velta båten over ende, og då sokk mor og syster mi
til botnen, føtene deira hekla seg inn i algane, algane
heldt dei fast, men til slutt klarte mor å rive seg laus,
ho svømte til overflata og steig opp frå tjernet inne
i skogen, mens syster mi blei igjen der nede, aleine,
krølla saman til ein klump av kjøt, eit hjarte som hadde
falle ut av ein kropp
****************************************************
(fra Garden under jorda, 2019)
mi langs fjorden, at dei gjekk berrføtte langs den
steinete stranda, at syster mi lente seg inntil mor, syster
mi hadde langt, nyvaska hår, som flagra, som tynne
lauvblad, mor og syster mi var hekta saman, armane
deira hadde vakse seg inn i kvarandre, som røter gjer
under jorda, og mens dei gjekk langs fjorden, blei dei
gradvis meir og meir til to lauvtre med hår i vinden, to
tre vikla inn i kvarandre som snart stansa ved ein båt,
dei sette seg i båten, båten glei ut i fjorden, dei var der
ute i bølgene, to tre og ein båt, det begynte å regne og
mørket kom over bygda, og vinden kom sterkare ute
frå havet og innover fjordarmen, og hender av bølger
velta båten over ende, og då sokk mor og syster mi
til botnen, føtene deira hekla seg inn i algane, algane
heldt dei fast, men til slutt klarte mor å rive seg laus,
ho svømte til overflata og steig opp frå tjernet inne
i skogen, mens syster mi blei igjen der nede, aleine,
krølla saman til ein klump av kjøt, eit hjarte som hadde
falle ut av ein kropp
****************************************************
(fra Garden under jorda, 2019)
Abonner på:
Innlegg (Atom)