Den kvikke omnparulaen, verdigheita til pærer,
Det enkle ved årer, den alltid verande
Krafta i slanke granfrø, alt dette
Gjer det klart korleis vi ønskjer det forgjengelege
Å være uforgjengeleg. Vi ønskjer at gjerdesmetten
Skal berga egga sjølv gjennom stormen.
Men det er uråd. Vi er flyktige,
Venner, vi er salte, forgjengelege kongerike.
Gjendiktet av Odd Goksøyr
Fra Å snakke inn i eseløyret
************************************************
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar