elvesong,
tung ande frå skogane,
himmelen full av
skrikande fuglar, kystar
av myrker, gamle,
stjerneeld ovan.
Som eit menneske har eg levt,
gløymt å telja
dei opne dørane. Eg kakka
på dei stengde dørene.
gløymt å telja
dei opne dørane. Eg kakka
på dei stengde dørene.
Kvar dør er opi.
Verten stend med opne
armar. Kom til bords.
Seg: Skogana syng,
fisken stryk gjennom den
andande elvi, himmelen
skjelv av eld.
Verten stend med opne
armar. Kom til bords.
Seg: Skogana syng,
fisken stryk gjennom den
andande elvi, himmelen
skjelv av eld.
Gjendiktet av Olav H. Hauge
(i Poetisk modernisme, Samlaget)
************************************************************