August er det mykeste myke jeg kjenner
denne skjelvende streng mellom sommer og høst
denne dugg av avskjed i mine hender.
Dette hemmelige milde inn over jorden,
denne lyende stillhet: Tal Herre, tal!
Dette lyset som hviler på modningens høyde,
dveler og synker mot visningens dal.
Disse kvelder da trær er
som skygger i skyggen.
Denne etterårsfred over sted og forstand.
Jeg har drømt at jeg seilte mot Evigheten,
og en kveld i august var den første
besynderlig duse kjenning av land.
Jeg vet midt i alt det jeg ikke vet:
August er det mykeste myke jeg kjenner,
myk som sorg og som kjærlighet.
**********************************************************************
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar