Tarjei Vesaas: Dei levande

Kvelden er ein haustkveld og kvesser sine knivar.
Stjernene blir høge og husa våre varme.
Nakne er vi skapte og natta er vår eiga.

Frosten bur i natta og telen bur i jorda.
Elden bur i menneske og skifter ikkje bustad.
Hjarte bur i natta mellom roser.

(fra Løynde eldars land, 1953)


********************************************

Joy Harjo: Ørnedikt

Å be om at hele ditt selv åpner seg
for himmelen, for solen, for månen
for én hel stemme som er deg.
Å vite det fins mer
som du ikke kan se, ikke kan høre
ikke kan vite, bortsett fra i øyeblikk som
stadig utvider seg og i språk
som ikke alltid er lyd men andre
sirkler av bevegelse
Som ørnen den søndagsmorgenen
over Salt River.Sirklet i blå himmel
i vind, feide hjertene våre rene
med hellige vinger.
Vi ser dere, ser oss selv og vet
vi må dra omsorg for alt, elske
til det ytterste
Puste inn, vite vi er av
alt dette, og puste, vite
vi er virkelig
velsignet fordi vi
ble født, og snart skal dø innenfor
en sirkel av bevegelse
lik ørnen når den runder av denne morgenen
inni oss
Vi ber om at det vil skje
I skjønnhet
I skjønnhet


Til norsk ved Vibeke Rosenberg

*********************************************************

(fra Mad Love and War, 1990)

Keiserinne Michiko: waka

for en stund til
beslutter jeg å leve mitt liv
hver rose i hagen
så fredelig og vakker
i det svinnende skumringslyset

*************************************

Wislawa Szymborska: Inn i arken

Et uopphørlig regn har nettopp begynt å falle
Inn  arken, for hvor kan man ellers dra:
alle dikt for en enkelt stemme,
private triumfer,
unødvendige talenter,
raus nysgjerrighet,
kortlivet sorg og frykt,
iver etter å se tingene fra alle seks sider.
Elvene vokser og går over sine bredder.
Inn i arken: alle sjatteringer og halvtoner,
detaljer, ornamenter og innfall,
latterlige unntak,
bortglemte tegn,
talløse graderinger av fargen grå,
spill for spillets egen skyld,
og muntre tårer.
Så langt øyet kan se er det vann og en disig horisont.
Inn i arken: planer for en fjern framtid,
glede over forskjellighet,
beundring for den som er bedre,
valgfrihet uten å måtte velge mellom to,
utslitte skrupler,
tid til å tenke seg om,
og troen på at alt dette
nok vil komme godt med, en eller annen gang.
Til glede for de barn vi fortsetter å være,
har eventyrene en lykkelig utgang.
Det er den eneste slutten som duger, også her.
Regnet vil stoppe, bølgene vil klinge ut,
skyene vil sprekke opp med klar himmel bak,
og de vil igjen bli det skyer burde være:
opphøyde og ganske lette til sinns
med likheter hos jordiske ting
som nå tørker i solen -
lykkeberusede små øyer,
sauelam,
blomkålhoder,
rene bleier.


Oversettelse via engelsk: Thor Henriksen


**************************************************

(fra View With a Grain of Sand: Selected Poems)




                                                

Tor Ulven (uten tittel)

Herfra
kan jeg se skogbrynet
skarpt

mot junihimmelen, det er
kveld. Trærne glir sakte
inn i hverandres
mørke. Dagen glir
med planetene
fra grønt
mot svart.

Jeg må igjennom mine egne øyne
til mørket
og stillheten
på den andre siden av dem.

Men hvem kan si
forskjellen
mellom svart og grønt?

Hvem lever
og rører seg
i hendene dine

når du gransker dem i lyset
en kort stund?
Mange. De samme

som aldri
har eksistert.

Hvem finnes og finnes
ikke, akkurat

nå?

Skogen lever.
Du kan kjenne lukten
av granbar
midt på natten. Vinden
suser

i deg. I oss


**********************************

(fra Etterlatte dikt, 1996)