Cecilie Løveid: Biologens vinninger

Bayeux-teppet, eller Dronning Mathildes tapet, ca 1070
Brodert veggteppe

I
Hun har ofte sagt at hun lengter etter
seksuelle nyvinninger,
men problemet er at hun har en perfekt mann.
Desto nærmere hun er målet,

jo fjernere er det.
Hun kan sette sprøyter på seg selv,
gå til rottene, til laboratoriet.
Rottene venter på henne i burene, de elsker

henne uansett hva hun gjør med dem.
Mens hun venter på virkningen.

Den perfekte mannen har lenget etter krigen.
Han krysser havet og omkommer
i Slaget ved det grå epletreet.
Han trodde han bare var en statist, men

biologen trøster seg i batikken, i voksen, i kokevannet,
i alt som ikke kan føde. Hun reiser til Bayeux og
ser på et broderi som er sytti menter langt og
en halv meter bredt, i en kasse med lys på en vegg.


II
En stund underviser hun i kvintessens
på universitetet.
Hun kjenner det mest fullkomne og fornuftige
livsmaskineriet verden har sett.

Ingen rovtar eller plyndrer med seg et broderi
som ikke er prydet med edelstener,
eller vevd med gull, tenker hun,
og går til sengs i tapetprøvene.

I sengen planlegger hun et beskjedent broderi,
underlig og til alle kanter, i trygg forvissning om at
ingen voldtar broderersker som kan fortsette et broderi
yndet af besøkende siden 1066.


III
Øverst oppe to kameler

Nederst til venstre
en naken mann og en naken kvinne
vendt mot hverandre.
Hvem er de?

Han rekker armene frem med røde hender.
Hun tar seg til hode og kjønn.
Hans kjønn strutter, men det er ikke lenger
spor av rødt garn der.

Betydningen av dette kjennes ikke.
Mot høyre kant et par ildsprutende drager.
Lengst til høyre mate en ung drage
med bunter av flettet jomfruhår.

Hva er i veien?
Hvem skal paret representere?
Kan det være deg og meg?
Er det noe i veien med oss?

***************************************************

(fra Vandreutstillinger, 2017)