Hanne Bramness: Det mørket kan lyse frem

I høstkvelden blafrer lys fra en prosesjon
av lyktebærere mellom trærne i parken. De
går sakte, holder lyktene på svingende

stenger, løfter dem så høyt de klarer, eller
sleper dem etter seg langs bakken med
skinnende haler fra gjenspeilinger i små

dammer og dype hjulspor. I den fuktige lufta
blir de glødende skyggene hengende etter,
litt ute av takt med vandrerne som også

innbyrdes er ute av takt, subbende eller
svinsende. Det begynner å bli seint, de
har gått en god stund, kan hende flere

hundre meter. Noen nynner andre klynker.
Det er så mørkt, og lyktene gir mørket mer
kraft til å skille de trygge fra de redde.

*************************************


(fra Fra håpets historie, 2017)