Jeg drømte at jeg sto i den dystre villaen
hvor opptakene av marerittene mine
som regel foregår
men borte var vindeltrappen
de hemmelige dørene og den bunnløse kjelleren
og alt nå så luftig, lyst og totalrenovert
at ikke engang spøkelsene
lenger turte å overnatte
og mitt halvgamle legeme med sjelen på slep
lignet et uhyrlig medisinsk preparat
i de stilfulle stuene
hvor sval jazz svevde fra høyttalerne
og brisen løftet de lette gardinene
*************************************
(gjendiktet av Markus Midré,
fra Rystet speil, 2017)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar