Inne i alle dager er det et lite hjerte
og en åpen hånd.
Kanskje hver dag er et liv for seg.
Morgonen har sin lov og aftenen har sin
og om natten er det en krone av ild over vårt hus
ingen kan nå.
Sommerbekkens lille hvite panne
er full av tanker den ikke kan holde fast på
og hører til en annen verden, krystallren
men flyktigere, alltid musikk.
Grankonglen faller ned som et gonggongslag
og noen netter er fulle av et bronceaktig lys.
Ørreten vandrer i sin elv som et spor
av fruktbarhet dypt i hjertet, den har
en munn som gaper og svelger uten å drikke.
Til denne verden hører også de aldrendes små lykker:
en katt i fanget, lave ord til barn
og alt som vokser, trådene i en vev,
tre fingerspor på vinduene om aftenen,
det er for smått til å nevne men det er
kanskje det lave gresset i vårt liv,
den grønne bekken som skyller om strandens sten
og bekken med den hvite pannen,
tankeløs, full av musikk.
********************************************************
(fra Stillheten efterpå, 1965)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar