Ole-Petter Vaaten (uten tittel)

vi stod i skumringa
et sted på grensa mot naboskogen
ferdige med å hogge vinterveden
den bleke månen 
som far hadde saget i to
rant tom
skogen falt i oss
laga en lysning
hvor vi kunne se opp på en ravn i flukt
med frosne tyttebær i nebbet
som den knuste
den røde safta rant
fylte månen på nytt
før vi gikk hjemover
i små dråper regn
som hadde begynt å falle
kvelden lukta flis og sagkjedeolje
jeg kunne se
at far min var sliten
på måten
han dro på den ene vingen


**************************************************

(fra En av tingene ved mitt hjemsted, 2020)