Hver dag tar jeg bussen forbi blokka
der Jon ble funnet død
men denne dagen enser jeg den ikke
og på holdeplassen ved kirken
får jeg øye på en skitten oblat på asfalten
som jeg plukker opp og legger i lommen
Den dagen Jon ble funnet regnet det så mye
at slukene ikke greide å ta unna vannet;
kumlokk fløt opp, trafikken stanset
og ei lita jente med gul sydvest forvekslet
meg med faren, hun løp etter meg, grep hånda mi
men ble skremt da hun skjønte at jeg ikke var ham
Etter på så jeg henne stå og grine i farens armer
og jeg gikk videre og tenkte at
sjelemesse holdes overalt
og at måten vi dør på
ikke gjenspeiler vår natur,
heller ikke måten vi sørger på eller lar være å sørge
Hjemme på kjøkkenet skyller jeg oblaten
før jeg legger den hvite skiven på tunga
og svelger den
mens jeg tenker på Jon og at han kanskje valgte døden
slik ei lita jente løper etter en tilfeldig
mann på gaten, sikker på at det er faren hennes
(fra Å høye dag, 2013)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar