Pablo Neruda: Å tie stille

Nå teller vi til tolv
og alle er stille
for en gangs skyld på jorden,
la oss ikke snakke et språk;
la oss stoppe opp litt,
og ikke bevege oss så mye.

Det vil være et sjeldent øyeblikk
uten mas, uten motorer:
vi vil alle være sammen
i en plutselig underlighet.

Fiskerne i det kalde havet
vil ikke skade hvaler
og mannen som samler salt
vil ikke se på sine såre hender.

De som planlegger grønne kriger,
kriger med gass, kriger med ild,
seiere uten ovelevende,
vil kle seg i rene klær
og gå med sine brødre
i skyggen, uten å gjøre noe.

Hva jeg ønsker må ikke forveksles
med fullstendig uvirksomhet.
Det handler om livet...

Hvis vi ikke var så opptatt
av alltid å gå framover,
og for en gangs skyld gjør ingenting,
kanskje en enorm stillhet
vil avbryte tristheten
over aldri å forstå oss selv
og over å true oss selv med døden.

Kanskje jorden kan lære oss,
som når alt virker dødt,
og senere viser seg å leve.

Nå teller jeg til tolv
og du er stille mens jeg går.


Gjendiktet av Lill Heidi Opsahl

***************************************************

(fra Extravagaria)