Jalal al-Din Rumi: Rop ut din svakhet

En drage dro en bjørn inn i sitt forskrekkelige gap.
En modig mann kom til og berget bjørnen.
I verden finnes det slike hjelpere som løper til
og rekker den som roper. Som selve Nåden
løper de henimot den som skriker.
Og de kan ikke bestikkes.
Om du skulle spørre en av dem: "Hvorfor kom du
så raskt?" Så ville han eller hun svare: "Fordi
jeg hørte din hjelpeløshet.
                                    Det er i det lave landet
at vannet renner. Det eneste medisinen ønsker seg
er smerter den kan helbrede.
                                    Og be ikke bare én miskunn.
La dem strømme på. La himmelen åpne seg under
føttene dine. Ta bomullen ut av ørene, trøstens bomull
slik at du kan høre sfærenes musikk.

...

Løs opp båndene som binder sjelens føtter, la dem
få løpe fritt på veien foran folkemengden. Løs opp
grådighetens knute som er i ferd med å kvele deg. Ta imot
din nye, gode skjebne

...

Bare rop! Ikke vær standhaftig og taus
med din smerte. Gråt og klag! Og la
hengivenhetens melk strømme inn i deg.
Hardt regn og vind er måter skyene har
til å vise oss omsorg på. Vær tålmodig.
Gi gjensvar på alle rop som vekker din sjel.
Overse alle som gjør din sjel fryktsom
og trist, og som trekker deg tilbake
i sykdom og død.

************************************************

(fra Sivfløytens sang, 2003, litt forkortet,
gjendiktet av Arne Ruste