Steinar Opstad (uten tittel)

Den som undergraver kalken i meg
vil en dag få en pen straff,
en bris fra evangeliet
smeiker over pappas åker,
den staute bonden

Han passer godt på åkeren, men ikke på meg:
gjennom meg falt han mest av alle,
den pikelige sønnen, som
blødde i favnen hver gang et Jesusbarn, en gutt
sa seg villig til å leke
som om jeg var som han, som om vi
kunne gli mot hverandre i en evig avkledningslek

Å, pappa,
det var da det skjedde, det var der:
i din gule åker

(fra Tavler og bud, 1997)

*********************************************