og den store verdens gåter. Jeg vil fortelle deg
om min datter Unn som hører eventyr. Derfor
blir nok dette fattig kost for forstandige folk,
men for noen kan det bli en sang om vinden.
Den vesle vinden,vet du, som piler ut og inn
i Unns munn, små pust av brød
og honning. Av og til ser jeg dem iført
gjennomsiktige sommerfuglvinger. De flagrer
mellom ordene her og Unns hjerte.
Andre ganger kommer de som stille seilskip
langveisfra. Hjem fra Akbars India.
De ankrer opp på havnen i Unns bryst, og kostbarhetene
sendes hit og dit på jernbanenettet av blå årer,
ut til alle stasjoner og avkroker
i en varm liten hjemmeverden på fire år.
En strand hvor vinden skyller til og fra uten stans.
En dans i sanden om hvite muslinger,
rekved og knopper av soltørket tare. Alt dette
som bygger mennesket: stjerners åndedrett.
**********************************************
(fra Gjenskinn, 1971)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar